Det er mange som fokuserer feil når de skal spare penger, og konsentrerer seg om slikt som strøm, mat og generelt forbruk. Å spare på de tingene hjelper selvsagt, men de fleste har mest å hente på å redusere gjelden. Her kan du lese hvorfor.
Kommer an på hvilken gjeld du har
Innledningen er satt litt på spissen, og du bør absolutt knipe inn der du kan dersom du skal spare penger. Poenget vårt er at gjelden ofte er den største utgiftsposten din. Mange av oss har enorme muligheter for å redusere kostnadene på ulike typer lån og kreditter.
Hvor mye du sparer, og hvilke grep du bør ta, kommer imidlertid helt an på hvilke lån og kreditter det er snakk om.
Betale gjeld versus sparing og investeringer
Det er riktignok ingen gode fasiter på hva som lønner seg mest økonomisk, av sparing, investering eller nedbetaling av gjeld. Faktorene som innvirker er rett og slett for mange til at vi kan være bombastiske.
Det er likevel noe generelt a si om dette. Sparing i bank er stort sett ikke smart per i dag. Til det er innskuddsrentene for lave. Investeringer i verdipapirer er usikre. Selv om avkastningene kan bli høye, har du også risiko for tap. Investering i bolig er normalt smart, spesielt med økningen i boligpriser som vi ser i dag.
Nedbetaling av gjeld er så godt som alltid smart. Du kan redusere dine fremtidige kostnader betraktelig (tenk renters rente), du betaler ingen skatt på det du ”tjener”, og nedbetaling av gjeld er helt risikofritt.
Betal ekstra der det monner mest
Som en hovedregel bør du alltid starte med det lånet som koster mest. Har du for eksempel 4 lån, og du kan betale inn ekstra, er det mest effektivt å betale helt ned på det dyreste først. Deretter går du i gang med det nest dyreste, og så videre. Til slutt sitter du kanskje igjen med kun studielånet, og da bør du helst ikke fortsette med de ekstra innbetalingene. ”Hvorfor” skal vi forklare til slutt i artikkelen.
Disse lånene koster mest
Her er lånene som koster mest, med omtrentlige renter per mai 2019:
- Mikrolån (små forbrukslån) – Rentene kan bli på flere hundre prosent
- Kredittkort – Renter mellom 20% og 40%
- Forbrukslån – Renter mellom 6% og 20%. Tall er delvis hentet fra www.mittforbrukslån.com.
- Lån til kjøretøy – Renter mellom 3,5% og 8%
- Boliglån – Renter mellom 2% og 5%
- Studielån – Renter 2,2% – fastrente i 10 år 3,2%
Samle gjeld om du må
Du kan ofte redusere gjeldskostnadene ved å refinansiere lånene og kredittene dine. Dette gjelder spesielt for de som samler flere forbrukslån, og eventuell kredittkortgjeld, i et større og billigere lån.
Om du har satt deg som mål å spare gjennom å betale ned gjeld, er dette det første steget du bør ta.
Det samme gjelder om du har boliglån, selv om det her neppe er snakk om å samle flere av de i et større lån. Det finnes nesten alltid en bank som har lavere renter. Er etableringsgebyret lavt nok, bør du vurdere å flytte lånet, eller prute ned rentene i den banken du bruker i dag.
Økt lønn gir økonomisk handlerom
I følge SSB var lønnsveksten i Norge, for første kvartal 2019, på 3,2% i forhold til samme kvartal i fjor. Samtidig har vi hatt en økning i konsumprisindeksen på 2,9% de siste 12 månedene. Isolert sett betyr dette at vi har sannsynligvis fått bare marginalt bedre råd til å kjøpe ting og tang.
Det som er viktig i denne sammenhengen er for det første at siden prisstigningen er så høy, lønner det seg ikke å spare i bank. Faktisk ville renteinntektene fra banksparingen blitt helt spist opp av prisstigningen, noe som betyr at det du har på konto blir mindre verdt, år for år (unntaket er sparing i BSU).
Det andre viktige punktet er at siden lønningene også stiger, sammen med prisene, så viser dette et stort potensiale for de som evner å spare på utgiftene. De ekstra pengene som du relativt enkelt kan spare på blant annet forbruk, vil gi en kjempeeffekt dersom du bruker de til å betale ned gjeld.
Ha en buffer på konto
Selv om du skal betale ned gjeld for å spare, anbefaler forbrukerøkonomene at du setter av penger på konto som en buffer. Har du midler til uforutsette utgifter, unngår du blant annet å bli tvunget til å ta opp lån, når dersom det virkelig kniper.
Det kan være smart å sette av en sum som tilsvarer to til tre månedslønninger. Deretter går du i gang med å redusere gjeldskostnadene dine.
Studielånet det siste du bør tenke på
Studielånet er det mest gunstige lånet du kan få, med mindre du låner gratis av en slektning eller noe slikt. Du kan få både avdragsfritak og rentefritak i perioder, dersom inntektene dine lave, og ingen arver denne gjelden dersom du blir ufør, eller faller i fra.
Om sparingen kun skal fokusere på nedbetaling av gjeld, er dette normalt den rekkefølgen du bør prioritere:
- Samle alle forbrukslån og kredittgjeld (refinansiering), og betal dette først.
- Om du ikke refinansierer, betal ned kredittgjeld før forbrukslån (dersom renta er høyere på kredittkortet).
- Betal ned på bilen, motorsykkelen, campingvogna, annet kjøretøy.
- Betal ned på boliglånet til belåningsgraden er under 50% eller 60% (det nivået du får lavest rente i banken din).
- Betal ned på studielånet til slutt.
